Publications by Co-Author: Jacob Aars

2017
Dag Arne Christensen and Jacob Aars. 2017. “Nordmenns Holdninger Til Telefonavlytting: Resultater Fra Et Surveyeksperiment.” Tidsskrift for Samfunnsforskning, 2, 58: 191-209. Read hereAbstract
One of the basic functions of the state is to provide security for its citizens, with mitigating fear an important element of counter-terrorist policies. Policies like this may in turn reflect citizens' psychological reactions to terrorist events. Terrorism often leads to increased intolerance towards groups perceived as «different». Here, we ask whether people’s perceptions of the use of wiretapping differ depending on who the target of these measures is. For example, do citizens differ clearly between radical Muslims and Muslims in general, or has fear of terror contributed to a general distrust of Norwegian Muslims? We also ask why some are ready to give the police leeway in using secret methods, while others are reluctant. In order to answer these questions, we conducted a survey experiment and found that the population's support is highly dependent on the target group of the portended wiretap. However, although the respondents’ attitudes are sensitive to exposure to target groups, our study rejects the assumption that fear of terrorism has led to low tolerance towards Muslims in general. Finally, citizens' willingness to allow wiretapping is dependent on the characteristics of the inhabitants themselves. Keywords: Terrorism, surveillance, privacy, group thinking, survey experiment Staten har en oppgave i å skape trygghet for innbyggerne. Det å avdempe frykt er et viktig element i antiterrorpolitikken, og denne politikken kan i sin tur reflektere innbyggernes psykologiske reaksjoner på terrorhendelser. Forskning, spesielt fra USA, viser at terrorfrykt er assosiert med økt intoleranse og sterke fordommer overfor grupper som oppfattes som «annerledes». Med dette som utgangspunkt spør vi om nordmenn setter grensen for bruk av telefonavlytting forskjellig, avhengig av hvem som er målgruppen for slik avlytting. For eksempel, skiller innbyggerne tydelig mellom radikale muslimer og muslimer generelt, eller har terrorfrykten bidratt til en generell mistro mot norske muslimer? Vi spør også hvorfor noen er tilbøyelige til å gi Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) et stort handlingsrom, mens andre er motstandere. Disse spørsmålene besvares med bakgrunn i et surveyeksperiment gjennomført høsten 2015. Vi finner at hvilke grupper PST ønsker å bruke telefonavlytting overfor, har stor betydning for befolkningens støtte til slik avlytting. Våre resultater tyder derimot ikke på at terrorfrykt gir lavere toleranse overfor muslimer som gruppe. Innbyggernes villighet til å gi PST det PST ønsker er også i høy grad betinget av kjennetegn ved innbyggerne selv. Nøkkelord: Terrorisme, overvåking, personvern, gruppekategorisering, surveyeksperiment